Kystmeiteskolen del 2: Søkker

I del 1 av Kystmeiteskolen tok jeg for meg hvilke stenger og sneller som man kan kystmeite med, og forhåpentligvis videreført budskapet om at man kan kystmeite med nært sagt hva som helst. Det er viktig å tilpasse utstyret til fiskesituasjonen man står foran. På samme måte blir det når vi nærmer oss "the business end" i kystmeite, og vi går løs på det som utgjør kastevekten som får tacklene ut fra land og til bunns.


Blysøkker

Det vanligste å bruke som kastevekt til kystmeite er fremdeles blysøkker, enten de er selvstøpte eller kjøpt i butikken. Bly har en høy egenvekt, noe som gjør at forholdsvis små søkker utgjør god kastevekt og synker tilstrekkelig raskt nok i vannlagene. Bly er tyngre enn både jern og stein i samme størrelse, og slikt spiller også en stor rolle for hvor mye søkket flytter seg når det har funnet bunnen.

Miljø

I enkelte situasjoner er miljøbevisshet og samvittighet to stikkord som bør spille inn hos alle og enhver, og man bør tenke litt på utsiden av boksen. Mens man under flatfiskmeite over sand- og mudderbunn har liten eller ingen risiko for å sette tackelet fast, er det under det tyngre fisket andre elementer som rår. Målrettet fiske etter havål innebærer ofte mye avslitte tackler- og søkker, og i min spede start som havålmeiter har jeg selv opplevd å slite av 14-15 tackler på ei økt. Det kan fort være nærmere 2 kilo (!) med bly, det. Dette er noe man bør vurdere, om andre alternativer er mer hensiktsmessige. Steinbitfiske på enkelte steder kan også være svært utfordrende, og spesielt en av steinbitplassene i Saltstraumen har spist mye blysøkker.

Alternativene kan være mange. Muttere er gjerne noe mange har liggende en haug av flere steder i garasje, bod og i skuffer, og er finfine søkker til kystmeite. En hempesvivel eller ståltråd gjennom mutteren blir fort til funksjonelle søkker som har mange bruksområder. Ofte er disse tunge nok også - selv i mindre størrelser.

Noe jeg har benyttet meg av de siste årene, på steder jeg vet "spiser" blysøkker, er sement. En pappkopp, dorull eller lignende fylt med sement og ei hempe på toppen er miljøvennlig og ikke minst billig for lommeboka. Etter at sementen har herdet, er det bare å rive pappen av søkket og løp mot svabergene.

Søkkenes utforming

Det finnes utrolig mange forskjellige utforminger på blysøkker, og det er lett å gå seg vill i denne "jungelen". Heldigvis er det ikke alle man hverken bør eller må ha. Under har jeg tatt med de søkketypene jeg syns er hensiktsmessige å ha i ryggsekken.

Flate søkker
Flate søkker er fine til fiske over sandbunn, da disse har lettere for å ligge rolig på bunnen enn rundere søkker. Jeg bruker disse mye til statisk flatfiskmeite.

Breakaway Flattie, 85gr - perfekt kystmeitesøkke med selvutløsende bait clip.
Foto: Lasse Bøe

Breakaway Flattie, 150gr, og storebroren til de på bildet over. Fine til fiske over mudderbunn, da disse ikke synker så lett ned i den bløte bunnen.
Foto: Lasse Bøe

Flate søkker med vinger på 20 og 40gr  - såkalte "lead lift"-søkker som har planer seg opp fra bunnen under oppsveiving.
Foto: Lasse Bøe

Såkalte sandbunnsøkker i 40, 60 og 90gr - overlegne til fiske over sandbunn.
Foto: Lasse Bøe

Om man bare har tradisjonelle søkker tilgjengelig, er det kjapt gjort å slå disse flate ved hjelp av en hammer og ambolt. Bly er relativt bløtt, og en drøm å jobbe med i slike tilfeller.

Bombe-/dråpesøkker
Mer tradisjonelle søkker med dråpeform, velegnet til det aller meste kystmeitet man kan bedrive. Standardutforminga på søkkene.

Avlange pæresøkker fra Ajusti, disse veier 3oz (85gr) og og 4oz (115gr).
Foto: Lasse Bøe 

Pæresøkker med seks kanter, gode allroundsøkker til svært mange situasjoner.
Disse veier 110 og 120gr.
Foto: Lasse Bøe 

Klassikere på 20 og 30 gr. Jeg bruker disse til svært lett kystmeite, og til bryggemeite.
Foto: Lasse Bøe

Spile-/gripesøkker
Som kystmeiter kommer man ikke utenom denne søkketypen. Kjært barn har mange navn - gripesøkker, spilesøkker, grippasøkker osv osv. Engelskmennene bruker mye betegnelsen "break out sinkers". Jeg foretrekker gripesøkker.

Disse har stålarmer som gjør at søkket fester seg i bunnen, og er velegnet til strømsatte sund, under kraftig vind eller der man er avhengig av at tackelet fisker statisk. Om du har problemer med å få strammet opp sena etter kast, er gripesøkkene veien å gå. Desverre er gripesøkkene stort sett forbehold surfkasterne, da disse veier som oftest mer enn vanlige stenger tåler. Breakaway har et par varianter som veier 90gr, i tillegg til at jeg selv har noen ideer i anmarsj hva lette gripesøkker angår.

De to søkkene på flankene er selvstøpte gripesøkker fra ei Ajusti-støpeform, og veier 150gr. Det samme gjør nummer to fra høyre, som er fra Gemini. Den blå fargen på gripehodet markerer vekten, mens den røde nummer tre fra høyre er på 170gr.
Foto: Lasse Bøe 

Andre søkker
Noen ganger er det ingenting som fungerer bedre enn en sluk eller pilk man fjerner kroken på, og erstatter denne med en senestump og en agnet krok. Her utgjør sluken eller pilken kastevekten, samtidig som den fungerer som en attraktor.

Sildesluker, tunge skjesluker og pilker er glimrende søkker.
Foto: Lasse Bøe

Tre hjemmelagde "flygende øyne" på 20gr, laget av jigghoder, en svivel og krympeslange. Fine til aktivt fiske med en kort senestump og agnet krok etter flatfisk.
Foto: Lasse Bøe