onsdag 4. november 2015

Kystmeiteskolen del 1: Stenger og sneller

For nye lesere eller uerfarne fiskere er gjerne denne bloggen litt mye å ta inn over seg. Lesing om tripoder, surfstenger, Impact Shield, bait elastic og andre ord og begreper er (hvertfall blant mine venner og kollegaer) sære og vanskelige å forstå. De er ofte av den oppfatningen at det er to måter å fiske på, og det er "yrkesfiskevarianten" med garn og teiner, eller helst at en fisketur handler om å kaste en metalldings i vannet og sveive inn. I denne artikkelen skal jeg gjøre et hederlig forsøk på å forklare hva kystmeite er, og hva som trengs for å komme i gang med denne spennende fiskemetoden. 

Kystmeite = agnfiske i sjøen
Under fiske med flue, sluk, pilk, gummimark og lignende er man som regel velsignet med arter som torsk, sei, lyr, makrell og sjøørret, og for mange er dette mer enn nok for sikre middagen, skaffe agn til teiner eller rett og slett skaffe seg et lite pusterom i hverdagen med stress fra jobb og oppgaver i heimen. 

Et kystmeiteoppheng, eller "tackel" som vi kaller det, behøver ikke være særlig avansert. Her er trippelkroken på sluken byttet ut med en senestump, noen perler og en krok med agn. Her er det en liten piggvar som har latt seg lure.
Foto: Lasse Bøe
I steden for å knyte en sluk eller eller pilk bruker vi egne agnoppheng, såkalte "tackler". Disse kan være særdeles enkle og bestå av bare en senestump, et blysøkke og en krok. I den andre enden av skalaen har vi avanserte kystmeitetackler som er mer direkte rettet mot en spesiell art på en spesiell plass under spesielle forhold. Den sistnevnte varianten tar vi mer om senere, men det er først og frems de enkle tacklene som er de viktigste å kunne, og utviklinger og fornyelser av disse.

Et noe mer avansert kystmeitetackel er pulleytackelet, her vist med to kroker i et kombinasjonsagn av makrel og blåskjell. Legg forøvrig merke til det svarte plastikklipset til høyre, som beskytter agnet ved nedslag og øker aerodynamikken i lufta.
Foto: Lasse Bøe
Kystmeite byr på noe mer enn kun matauk og stresslindring. Artsmangfoldet er et viktig stikkord, og ved å presentere et agn i sjøen stiger sjansene for å øke din personlige artsliste betraktelig, selv om man fint kan få flyndrer på sluk og pigghå på shadjigg. I denne artikkelen går jeg gjennom litt om utstyret man bør ha for å komme i gang med kystmeite.

Litt om stengene

En hvilken som helst haspel- eller multiplikatorstang kan brukes til å kystmeite med, men det er et par ting som er viktig å ta hensyn til. Under følger noen punkter som kan brukes som ei rettesnor.

Her er to vanlige slukstenger man bruker til laksefiske brukt til å meite rødspette med. I mange tilfeller er disse overlegne til dette bruket også.
Foto: Lasse Bøe
Stanga bør
  • kunne kaste tunge nok søkker til at man kommer langt nok ut fra land.
  • kunne kaste tunge nok bly til at strøm og vind ikke flytter tackelet for mye.
  • være lang/kort nok til at man har kontroll under kasting, kjøring av fisk og i landingsfasen av
  • være tilpasset fiskesituasjonen.
Stengene bør stå i stil til fiskesituasjonen, her står to surfstenger i tripoden og venter på at noe stort skal skje.
Foto: Lasse Bøe
De tre øverste punktene burde være enkle å forstå, men jeg vil utdype det siste punktet. Kystmeite handler om fiskeglede og spenning, og her er det viktig å tenke på at fiskestanga skal være tilpasset fisket. Det vil altså si at man får mindre fiskeglede av å fiske med for tungt og for stivt utstyr. For eksempel er ei surfstang glimrende til fiske etter stor fisk på distanse, men upersonlig, tung og "overkill" til duppmeite etter sjøørret. På en annen side er ei sjøørretstang glimrende til flatfiskmeite på nærdistanse, mens den vil bli for veik der man trenger litt løftekraft (f.eks. skatefiske).

Carl Oscar Raphaug driller lomre på smekkert og velbalansert utstyr fra ei flytebrygge.
Foto: Lasse Bøe
Jeg velger å dele inn kystmeitestengene i tre kategorier.

Lett kystmeite (stikkord: lette tackler, lette kastevekter, nærdistanse og finesse)
  • bryggemeite
  • duppmeite etter sjøørret
  • bunnmeite etter sjøørret
  • nærdistansemeite etter flatfisk
Aktuelle stenger er isfiskestenger til bryggemeite, ørret- og sjøørretstenger til flatfisk, feederstenger, matchstenger. Ei sjøørretstang på 10' og kastevekt opp til 30 gram er glimrende.

Mellomtungt kystmeite (stikkord: allroundklassen, mellomstor fisk, mellomdistanse)
  • allround kystmeite etter flatfisk, hyse, hvitting, knurr, torsk, lyr, osv
  • bunnmeite etter sjøørret og havabbor utaskjærs
Aktuelle stenger er laksestenger, karpestenger og lette surfstenger. Ei karpestang med testkurve 2,5-2,75lb er perfekt, det samme vil ei 11-12' laksestang med kastevekt opp til 60-70gr være.

Tungt kystmeite (stikkord: stor fisk, strøm, dypt vann, langdistanse, grove bunnforhold)
  • målrettet fiske etter stor torsk, stor lyr, stor sei, havål, kveite, piggskate, lange, brosme
  • fiske under grove bunnforhold, der man har behov for løftekraft og "hardt-mot-hardt"
  • fiske på dypt vann med tunge lodd etter stor- og mellomstor fisk
  • fiske i strømfylte områder der tunge bly er nødvendige for å fiske effektivt
  • langdistansefiske på steder der kastelengder er avgjørende
Aktuelle stenger er surfstenger, kraftige laksestenger og kraftige karpestenger. Et eksempel her er ei surfstang på 14' og en kastevekt opp til 250gr. "Trivselskastevekten" på disse stengene er gjerne endel mindre, gjerne 120-170gr.

Litt om snellene

Snella er et minst like viktig verktøy til kystmeite som stanga. Det er gjerne i dette leddet man merker forskjellen på kvalitet og det motsatte, og som regel ryker snella før stanga kneler. Jeg har selv opplevd ulempen av å kjøre stor fisk på ei hapelsnelle der frontbremsen har låst seg, noe som endte med snørebrudd og tapt fisk.

En heftig kamp med en havål fra h... resulterte en gang også i at jeg måtte bytte ut selve ramma på ei multiplikatorsnelle, da snellefoten var blitt skeiv. I dette tilfellet var riktignok snella litt i minste laget, og neppe laget til det bruket.

Penn 525 Mag Extra, ei gjennomtesta og direkte misbrukt kystmeitesnelle til det tyngre fisket. Disse snellene har jeg hatt i nærmere 8 år, og de fungerer perfekt ennå.
Foto: Lasse Bøe
Om du velger åpen haspelsnelle (vanligst) eller multiplikatorsnelle er en smakssak. Jeg foretrekker sistnevnte, og bruker denne typen til alt fra bryggemeite til duppmeite etter sjøørret til tungt kystmeite etter havål.

En Ambassadeur i 6500-klassen er et godt utgangspunkt til allround kystmeite, men blir noe for liten og for veik til tungt fiske, og samtidig for grovt til det lettere fisket.
Foto: Lasse Bøe
Snella bør
  • romme nok monofilament eller multifilament til at man kan bedrive et forsvarlig fiske
  • ha en god og jevn brems
  • tåle forventede påkjenninger
  • være tilpasset fiskesituasjonen
  • ha en utveksling som passer fiskesituasjonen
Jeg vil utdype de to siste punktene litt. Riktig balansert utstyr til rett fiskesituasjon gjør kystmeite gøyere enn når man bruker alt for små sneller til grovt fiske, og grovt fiske krever grovt utstyr blant annet på grunn av påkjenninger fra fisk og innsveiving av tunge søkker, vær og vind. Utvekslingen på snella har mye å si med trivselen med utstyret. Jeg hadde en gang en Ambassadeur i 6500-klassen med 6,1:1-utveksling, noe som føltes og var alt for høyt for ei så lita snelle. Etter kort tids bruk begynte snella å låse seg og ble til ei kaffekvern som ikke oppførte seg som normalt. Enden på visa var at jeg bytta ut hoveddrevet i snella med et drev med standardutveksling (5,3:1) og snella var god som ny igjen etter en grundig service.

Enten du velger haspel eller multiplikatorsneller er det en kjempefordel om snella har en frikoblingsfunksjon. Hos haspelsnellene har man enten front- eller bakbrems som kan justeres så løst at en fisk kan ta snøre fra snella uten å kjenne noe særlig motstand, men det finnes egne, dedikerte sneller som har en såkalt Baitrunner-funksjon som fungerer på samme måten. Forskjellen her er at snella har en spak som vippes bakover, og snella er frikoblet. Når det sveives på snella, slås snella over på vanlig slurebrems og kjøring av fisk er i gang.

Mange multiplikatorer har en knarrknapp på motsatt side av sveivsida. Ved å trykke inn denne, trykken man samtidig inn en stål- eller plastikktapp inn mot et tannhjul på spolen. Ved frikobling av spolen vil denne tappen holde spolen fastlåst, men vil fjære tilbake ved enten innsveiving på snella eller når en fisk har tatt agnet og drar ut fra snella. Resultatet er det samme - fra snella vil det komme en knarrelyd som vekker en døsig kystmeiter i sommervarmen.

Ambassadeur 6500 Rocket Chrome CT'. Lengst til høyre på snellelokket er knarr-knappen, som dyttes inn mot spolen.
Foto: Lasse Bøe
Også i snelledelen deler jeg snellene inn i tre kategorier.

Lett kystmeite
  • bryggemeite
  • duppmeite etter sjøørret
  • bunnmeite etter sjøørret
  • nærdistansemeite etter flatfisk
Aktuelle sneller her vil igjen være åpne haspelsneller til ørret- og sjøørretfiske og små lavprofilsneller. Eksempelvis er en haspelsnelle (med eller uten baitrunnerfunksjon) fra Shimano eller Daiwa i 2500-størrelsen ypperlig.

Mellomtungt kystmeite
  • allround kystmeite etter flatfisk, hyse, hvitting, knurr, torsk, lyr, osv
  • bunnmeite etter sjøørret og havabbor utaskjærs
Aktuelle sneller her er vil være Ambassadeur 5500 eller 6500, eller en Shimano Baitrunner i størrelser fra 5000 til 8000.

Tungt kystmeite
  • målrettet fiske etter stor torsk, stor lyr, stor sei, havål, kveite, piggskate, lange, brosme
  • fiske under grove bunnforhold, der man har behov for løftekraft og "hardt-mot-hardt"
  • fiske på dypt vann med tunge lodd etter stor- og mellomstor fisk
  • fiske i strømfylte områder der tunge bly er nødvendige for å fiske effektivt
  • langdistansefiske på steder der kastelengder er avgjørende
Aktuelle sneller her er for eksempel Ambassadeur 7000, Penn 525-serien, Okuma Magnetix, Daiwa Saltist 30 og Penn SL30SH. 

Lita kveite fra Stord. På stanga stod en Ambassadeur 7000.
Foto: Lasse Bøe

2 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett