En liten hyllest til ho mor

Jeg var ikke gamle knotten da jeg ble med mamma og pappa for første gang på tur ut i skogen. Enten det var bær- og soppsanking, spennende høstjakt etter rype og skogsfugl, utallige fisketurer i alle årstider i både ferskvann og saltvann, fantastiske sommerminner langs Trysilelva, sterke opplevelser med fisk og natur i Saltstraumen eller tiur- og orrfuglleik om våren - minnene er mange. Grilling av kyllingvinger i strandkanten mens kystmeitestengene står ute er noe jeg til stadig minner meg selv om.

Ofte er det pappa man hører mest om. "Vært på guttetur med fatter" har etterhvert blitt en velkjent frase jeg er stolt og glad for å kunne uttale, men mamma har vært der hun og. Hun havner litt i skyggen av oss gutta i familien, og ettersom vi gjerne er litt i overkant ivrige når det skal fiskes, har hun likevel vært en stor del av turfamilien Bøe. 

Min kjære mor heter Tone Anette, og er faktisk storfiskeren i familien. Hun har, enda hun til tider ikke helt vet det selv, en egen teknikk på det meste som vi gutta har tatt henne med på. Enten det er torskefiske med shadjigger (populært kalt "fimmigusk" på Bøesk, etter gummifisk) i Saltstraumen eller med fluestanga i Trysilelva. Som regel får mamma fisk under alle forhold (noe hun mener er en av mine egenskaper også...), og vi gutta må fra tid til annen beundre roen hennes under kjøring av fisk og sniktitte litt på teknikker og metoder hun bruker. 

Under følger noen utvalgte turbilder med mamma i sentrum, har helt sikkert mange flere på harddisken.

Trysil 2009 - mamma sikret kveldsmaten med et par fine steikeharrrer.

Trysil 2009 - mamma med en kraftpakke av en ørret, som stod på et sted som både jeg og fatter gikk rett forbi.

Kaffepause langs Trysilelva 2009. Og litt fluebytte og taktikkutveksling. 

Med egen teknikk får mamma svært ofte uttelling fiskemessig, og vi gutta forundrer oss hver gang over at ikke vi gjør mer som henne. 

I sommer tok mamma og pappa turen nordover til Saltstraumen nærmest spontant. De hadde fulgt finværet oppover, og da var Saltstraumen et naturlig stoppested. Mye pen torsk på "fimmigusk" kunne mamma notere seg, mens fatter ble stående og klø seg i hodet. Hadde jeg vært der og ikke måtte jobbe i sommer, hadde nok jeg klødd meg hardt, jeg og. Det er et eller annet hun gjør, altså...

Mamma har dreisen på torsken, altså!

Mammas største torsk fra Saltstraumen i sommer, rett i nærheten av 8kg. 

Det kule med mamma, er at hun blir så vanvittig gira og engasjert. Kjenner meg selv igjen i henne støtt og stadig. Midt i ei kveldsvakt mens foreldrene mine fremdeles var i Saltstraumen ble jeg oppringt av mamma, som hyperventilerte som en gal og nærmest var på gråten. "Jeg har mista'n! Jeg har mista'n!" Det gikk kaldt nedover ryggen på meg, da jeg trodde noe hadde skjedd med pappa, men hun modererte seg ganske kjapt og kunne fortelle at hun "bare" hadde mista ei fiiiiin kveite på "fimmigusken" sin. Den klassiske, grønne shadjiggen på 43 gram er standardutrustning for henne i Saltstraumen. 

Kveita, som foreldrene mine estimerte til 120-130cm, hadde gjort livet surt for henne en god stund, før pappa måtte ta over. Det gikk som det måtte gå, og kveita stakk av med shaden. I etterkant har jeg funnet frem en kveitetabell som baserer seg på lengde, og den tilsier at ei kveite i de dimensjonene er i overkant av 20kg - og kanskje lukte på 30-tallet. 

Nok en gang, vi gutta har ikke kveite over 10kg en gang. 

Ny personlig rekord for mamma - sjøørret på rundt 1,5kg, tatt ved campingvogna i Nevlunghavn. Tok på andre kastet etter at de hadde kommet hjem fra Saltstraumen...