Hovedforutsetningen for et effektivt fiske med Attraqua Spice er at det påføres våte eller fuktige overflater. Påføring i tørr tilstand resulterer bare i at krydderet ramler av, ikke ulikt hvetemel fra kjøkkenbenken. Har du en vannskvett på kjøkkenbenken blir det noe annet, og slik er det med Attraquas Spice og.
 |
Den røde tråden i Attraquas produkter er å spille på de sansene fisken har. Krydderet er ingen unntak.I tillegg til å trigge smak- og luktesansene, tilfører krydderet også det visuelle for fisken med sterke farger. På denne måten kan krydderet utgjøre hotspots eller triggerpunkter på lik linje som et rød garndusk foran marktøysa under laksefiske, eller som et ekstra øye i buken på en wobbler.
Attraqua Spice er nye produkter under testing og videre utvikling, og er en serie bestående av både universelle krydder og artsrettede krydder. Jeg har i all hovedsak testet det universelle saltvannskrydderet, og hadde første testturen i oktober. Da gikk turen til Stord med Attraqua-sjefen, som stort sett kalles Sturla.
 |
| Attraqua Spice Saltvann. Foto: Lasse Bøe |
Det var med en viss skepsis jeg tillot Sturla å gripe fatt i den halve tobisen jeg hadde agnet paternostertackelet mitt med, og drysset det grønne Attraqua-pulveret over. Min erfaring med slikt er at det holder seg på kroken akkurat lenge nok til det treffet bunnen, eller at det flagrer av under kast. En fingerprøve med grønt pulver over en fuktig finger viste riktignok at greiene måtte skrapes av fingeren og fremdeles lukta snop, og min generelle holdning til produktet endret seg raskt fra "sterkt tvilende" til "skeptisk, men godtroende".
 |
| Attraqua Spice Torsk, og Attraqua Spice Saltvann i bakgrunnen. Foto: Lasse Bøe |
En video Sturla har disket opp med, viser at Spice-krydderet i seg selv er nok til å trigge fiskens oppmerksomhet og få den til å bite. Da gikk det i leppefisker som bergnebb, blåstål og grønngylt. Da disse artene sjeldent er kresne på hverken agn eller krokstørrelser er ikke dette nødvendigvis en kvalitetssikring i seg selv, men likevel en nyttig observasjon.
 |
| Sturla med den første prototypen. Designet på krydderboksen har endret seg. Foto: Lasse Bøe |
Prosedyren Sturla fulgte, var å rulle en våt krok i krydderet, og servere kroken i en senestump for leppefiskene. Krydderet vil svelle noe, på lik linje som hvetemel i vann og bli til en klissete guffe som sitter svært godt på kroken.
Ved å repetere prosessen med å dyppe kroken i vann, og så i krydderet, kan man også øke volumet på agnet. Jeg gjorde en liten test med pulveret ved å repetere prosessen flere ganger etter hverandre og endte opp med en liten kule.
Etter mitt skjønn kan volumet økes til det uendelige, kun avbrutt av mengden Spice man har tilgjengelig. Her er det naturlige lover som er ute og går - tilsetter man noe tørt til noe vått, vil det tørre først klebe seg til det våte. Neste ledd derfra vil være at det våte trekker inn i det tørre, for så å svelle og utvide seg, og være mer mottakelig for mer av det tørre.
Attraqua Spice som krydder på naturlig agn
Min første fisk på Attraqua Spice Saltvann ble en liten kveitelapp på noen få hekto, på den nevnte turen til Stord i oktober. Kveitetassen hadde sannsynligvis vært bortpå flere ganger, da jeg hadde flere gode napp uten at jeg klarte å kroke fisken. Om den hadde latt være å bite på tobisen uten krydderet på, får bli opp til opp til spekulantene å avgjøre.
 |
| Ei lita kveite ble første fangsten under testfiske med Attraqua Spice. Foto: Sturla Fjellvang |
De aller fleste agn inneholder tilstrekkelig væske til at krydderet vil klebe seg til det. Særlig fileter av fisk og strimler av disse, innmaten av blåskjell og halve agnfisker som tobis og brisling er særlig godt egnet. Til kystmeite er kombinasjonsagn mange ganger overlegent i forhold til bruk av singel-agn, og jeg har tro på at det kan ha mye med det visuelle å gjøre og, i tillegg til smakene. Eksempelvis vil ei hel reke med sin røde eller oransje farge på kroken med en hvit makrellstrimmel i krokbøyen gi litt fargevariasjoner.
 |
| Tobis- og rekecoctail med saltvannskrydder. Foto: Lasse Bøe |
Reker - enten det er hele reker med hode og skall eller pillede - er ofte for tørre til å at Attraqua Spice vil klebe seg. Dette er enkelt å løse ved å dyppe reka i vann for så å drysse krydderet over.
Attraqua Spice som krydder på jigg og sluk
I den grad jeg kaster sluk eller jigg, har jeg så langt kun testet Attraqua Spice på mindre shadjigger med varierende resultat. Det har blitt noen lyr og et par torsk, men jeg tar med i betraktningen at dette er predatorer som i jiggfiskesammenheng benytter øynene som jaktvåpen.
Jeg liker likevel å tenke at krydderet har noe å si likevel, da det vil danne seg et duftspor etter shadjiggen som fisken plukker opp. Om det er med på å gjøre en shad mer spennende ved å sprite den opp med farge, smak og lukt, eller at fisken plukker opp duften på avstand før den ser shaden, er foreløpig et kapittel med få setninger.
Det har blitt lite testing av Spice til dette bruket for mitt vedkommende, men jeg har tanker om saken som foreløpig er teorier det skal bli spennende å prøve ut i praksis.
I et tenkt tilfelle der man som sjøørretfisker opplever at fisken er til stede, men ikke interessert, vil det være aktuelt å bytte sluk eller å endre innsveivingshastighet- eller rytme. Å tilføre Spice på sluken kan være med på å gi noe en metallsluk ikke har - smak og slukens evne til å etterlate seg et duftspor.
 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar